9. Landet sturer og visner,Libanon sykner bort med skam,Saron er blitt som en ødemark,Basan og Karmel mister løvet.
10. Nå vil jeg reise meg, ¬sier Herren,nå vil jeg stå opp og stige fram.
11. Dere unnfanger høy ¬og føder halm,min pust skal fortære dere ¬som ild.
12. Folkeslag skal brennes til kalk,de skal brennes ¬lik nedhogd tornekratt.
13. Dere som er langt borte,hør hva jeg vil gjøre,og kjenn min styrke,dere som er nær!
14. På Sion blir synderne ¬slått av redsel,de gudløse gripes av angst:«Hvem av oss kan holde segnær den fortærende ild,hvem kan bo ¬ved de evige flammer?»
15. «Den som ferdes i rettferdog taler det som er rett,som avviser vinning ¬vunnet ved vold,som vifter med hånden ¬for å viseat han ikke tar ¬imot bestikkelser,stopper ørene til for all tale ¬om bloddåd,og lukker sine øyne ¬for det som er ondt,
16. han får bo på høye steder,med bratte fjell som ¬tilfluktssted;han får sitt brød ¬og mangler ikke vann.»
17. Med egne øyne skal du skueKongen i hans skjønnhet,og du får se et vidstrakt land.