5. Opphøyet er Herren, ¬han bor i det høye;han fyller Sion ¬med rett og rettferd.
6. Trygge tider skal komme ¬for deg,en rikdom av frelse, ¬visdom og kunnskap.Da skal gudsfrykt ¬være Sions skatt.
7. Hør, Ariels menn, ¬hvor de skriker der ute!Bittert gråter de sendemennsom ville forhandle om fred.
8. Veiene ligger øde,ingen ferdes på stiene mer.Pakten brytes, vitner foraktes,ingen bryr seg om mennesker.
9. Landet sturer og visner,Libanon sykner bort med skam,Saron er blitt som en ødemark,Basan og Karmel mister løvet.
10. Nå vil jeg reise meg, ¬sier Herren,nå vil jeg stå opp og stige fram.
11. Dere unnfanger høy ¬og føder halm,min pust skal fortære dere ¬som ild.
12. Folkeslag skal brennes til kalk,de skal brennes ¬lik nedhogd tornekratt.
13. Dere som er langt borte,hør hva jeg vil gjøre,og kjenn min styrke,dere som er nær!
14. På Sion blir synderne ¬slått av redsel,de gudløse gripes av angst:«Hvem av oss kan holde segnær den fortærende ild,hvem kan bo ¬ved de evige flammer?»
15. «Den som ferdes i rettferdog taler det som er rett,som avviser vinning ¬vunnet ved vold,som vifter med hånden ¬for å viseat han ikke tar ¬imot bestikkelser,stopper ørene til for all tale ¬om bloddåd,og lukker sine øyne ¬for det som er ondt,