4. Folk river til seg byttesom når gresshopper eter,som gresshoppesvermer ¬styrter de løs på det.
5. Opphøyet er Herren, ¬han bor i det høye;han fyller Sion ¬med rett og rettferd.
6. Trygge tider skal komme ¬for deg,en rikdom av frelse, ¬visdom og kunnskap.Da skal gudsfrykt ¬være Sions skatt.
7. Hør, Ariels menn, ¬hvor de skriker der ute!Bittert gråter de sendemennsom ville forhandle om fred.
8. Veiene ligger øde,ingen ferdes på stiene mer.Pakten brytes, vitner foraktes,ingen bryr seg om mennesker.
9. Landet sturer og visner,Libanon sykner bort med skam,Saron er blitt som en ødemark,Basan og Karmel mister løvet.
10. Nå vil jeg reise meg, ¬sier Herren,nå vil jeg stå opp og stige fram.
11. Dere unnfanger høy ¬og føder halm,min pust skal fortære dere ¬som ild.
12. Folkeslag skal brennes til kalk,de skal brennes ¬lik nedhogd tornekratt.
13. Dere som er langt borte,hør hva jeg vil gjøre,og kjenn min styrke,dere som er nær!
14. På Sion blir synderne ¬slått av redsel,de gudløse gripes av angst:«Hvem av oss kan holde segnær den fortærende ild,hvem kan bo ¬ved de evige flammer?»
15. «Den som ferdes i rettferdog taler det som er rett,som avviser vinning ¬vunnet ved vold,som vifter med hånden ¬for å viseat han ikke tar ¬imot bestikkelser,stopper ørene til for all tale ¬om bloddåd,og lukker sine øyne ¬for det som er ondt,
16. han får bo på høye steder,med bratte fjell som ¬tilfluktssted;han får sitt brød ¬og mangler ikke vann.»
17. Med egne øyne skal du skueKongen i hans skjønnhet,og du får se et vidstrakt land.
18. Du vil tenke på redselen ¬som rådde:Hvor er nå han ¬som skrev og veide,hvor er han som telte tårnene?
19. Du ser ikke lenger ¬det frekke folketmed et vanskelig språk ¬som ingen skjønner,med stammende tunge ¬som ingen kan tyde.