1. Ve deg som herjer,men ikke selv er herjet,du ransmann ¬som ingen har ranet!Når du er ferdig med å herje,skal du herjes selv;når du slutter å rane,skal de rane fra deg.
2. Vær oss nådig, Herre, ¬vi venter på deg!Vær du vår styrke hver morgen,ja, frels oss i nødens stund!
3. For din veldige røst ¬tar folkene flukten;når du reiser deg, ¬blir folkeslag spredt.
4. Folk river til seg byttesom når gresshopper eter,som gresshoppesvermer ¬styrter de løs på det.
5. Opphøyet er Herren, ¬han bor i det høye;han fyller Sion ¬med rett og rettferd.
6. Trygge tider skal komme ¬for deg,en rikdom av frelse, ¬visdom og kunnskap.Da skal gudsfrykt ¬være Sions skatt.
7. Hør, Ariels menn, ¬hvor de skriker der ute!Bittert gråter de sendemennsom ville forhandle om fred.
8. Veiene ligger øde,ingen ferdes på stiene mer.Pakten brytes, vitner foraktes,ingen bryr seg om mennesker.
9. Landet sturer og visner,Libanon sykner bort med skam,Saron er blitt som en ødemark,Basan og Karmel mister løvet.
10. Nå vil jeg reise meg, ¬sier Herren,nå vil jeg stå opp og stige fram.