18. Men Herren stunder etterå være nådig mot dere,derfor reiser han segog vil vise dere miskunn.For Herren er rettens Gud.Salige er alle ¬som venter på ham!
19. Ja, du folk som bor på Sion, i Jerusalem, du skal ikke gråte mer! Herren vil være nådig mot deg når du roper til ham. Så snart han hører det, svarer han deg.
20. Han vil nok gi dere trengsel med lite brød og vann. Men dine veiledere skal ikke lenger holde seg skjult. Dine øyne skal få se dem som viser deg vei,
21. og dine ører skal høre et ord som lyder bak deg når dere vil vike av til høyre eller venstre: «Dette er veien, på den skal dere gå!»
22. Dine gudebilder, kledd med sølv, og dine støpte bilder, kledd med gull, vil du da holde for urene. Du slenger dem bort som noe motbydelig og sier: «Ut med dere!»
23. Da skal han gi regn til kornet du sår i åkeren, og gi brød av grøden som jorden bærer, og det skal ha både saft og kraft. Den dagen skal buskapen din få beite på vidstrakte marker.
24. Oksene og eslene som arbeider på åkeren, får ete saltet blandingsfôr som kastes til dem med skuffel og greip.
25. På alle høye fjell og alle store hauger skal det være bekker med strømmende vann, på den store drapsdag når tårnene faller.
26. Månen skal lyse som solen, og sollyset skal bli sju ganger sterkere – som lyset for sju dager, når Herren forbinder folkets sår og leger de slag det har fått.
27. Se, Herren kommer ¬langt borteframed brennende vrede, ¬i all sin velde.Hans lepper dirrer av harme,hans tunge er ¬som fortærende ild.