5. Men så skal flokken ¬av dine fienderbli som fint støvog mengden av voldsmenn ¬som fykende agner.Brått, i et eneste øyeblikk,
6. kommer straffen fra Herren, ¬Allhærs Gud,med bulder og brak ¬og veldig drønn,med vindkast, storm ¬og fortærende ild.
7. Som en drøm, ¬som et syn om natten,blir de borte, alle de folkeslagsom kjemper mot Ariel,som angriper byen og borgenog fører trengsel over den.
8. Da går det ¬som når den sultne drømmerog synes at han får mat:Når han våkner, ¬er ikke sulten stilt;eller som når den tørste ¬drømmerog synes at han drikker:Han våkner utmattet og tørst.Slik går det ¬med alle de folkeslagsom kjemper mot Sion-fjellet.
9. Stirr på hverandre, ¬fulle av undring,la øynene klistres igjen ¬og vær blinde!Vær drukne, men ikke av vin,og rav omkring, ¬men ikke av rusdrikk!
10. For Herren har sendt over dereen ånd som gir dyp søvn.Han har lukket deres øyne ¬– profetene,og dekket deres hoder – seerne.
11. Slik er alle syner blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir de den til en som skjønner seg på skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke; den er forseglet.»
12. Og gir de boken til en som ikke kan lese, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
13. Herren sa: Fordi dette folketholder seg nær til meg ¬med munnenog ærer meg med leppene,mens hjertet er langt borte ¬fra meg,og fordi den frykt ¬de har for meg,er tillærte menneskebud,
14. derfor vil jeg fortsette ¬å gå fram mot dempå underlig, selsom vis.Da skal visdommen ¬hos deres vismenn forgåog de klokes klokskap ¬forsvinne.
15. Ve dem som nede i det dypegjemmer sine planer ¬for Herren!I mørket skjer deres gjerninger;de sier: «Hvem ser oss? ¬Hvem vet om oss?»
16. Hvor bakvendt dere tenker!Skal ikke pottemakerenaktes høyere enn leiren?Kan verket si ¬om håndverkeren:«Han har ikke laget meg»,og karet si om pottemakeren:«Han skjønner seg ikke ¬på slikt»?
17. Det er bare en liten stund igjen,så skal Libanon ¬bli til en frukthage,og det som nå er frukthage,skal regnes som skog.