2. Jeg vil føre trengsel over Ariel,så det blir sorg og sut.Jeg gjør det til et virkelig Ariel.
3. Jeg skal beleire deg,bygge voller opp omkring degog reise skanser imot deg.
4. Da skal du bøyes ¬og tale fra jorden,dine ord skal lyde dempet ¬fra støvet.Stemmen stiger ¬som dødningemål,fra molden kommer de ord ¬du hvisker.
5. Men så skal flokken ¬av dine fienderbli som fint støvog mengden av voldsmenn ¬som fykende agner.Brått, i et eneste øyeblikk,
6. kommer straffen fra Herren, ¬Allhærs Gud,med bulder og brak ¬og veldig drønn,med vindkast, storm ¬og fortærende ild.
7. Som en drøm, ¬som et syn om natten,blir de borte, alle de folkeslagsom kjemper mot Ariel,som angriper byen og borgenog fører trengsel over den.
8. Da går det ¬som når den sultne drømmerog synes at han får mat:Når han våkner, ¬er ikke sulten stilt;eller som når den tørste ¬drømmerog synes at han drikker:Han våkner utmattet og tørst.Slik går det ¬med alle de folkeslagsom kjemper mot Sion-fjellet.
9. Stirr på hverandre, ¬fulle av undring,la øynene klistres igjen ¬og vær blinde!Vær drukne, men ikke av vin,og rav omkring, ¬men ikke av rusdrikk!
10. For Herren har sendt over dereen ånd som gir dyp søvn.Han har lukket deres øyne ¬– profetene,og dekket deres hoder – seerne.
11. Slik er alle syner blitt for dere som ordene i en forseglet bok. Gir de den til en som skjønner seg på skrift, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke; den er forseglet.»
12. Og gir de boken til en som ikke kan lese, og sier: «Les dette!» så svarer han: «Jeg kan ikke lese.»
13. Herren sa: Fordi dette folketholder seg nær til meg ¬med munnenog ærer meg med leppene,mens hjertet er langt borte ¬fra meg,og fordi den frykt ¬de har for meg,er tillærte menneskebud,
14. derfor vil jeg fortsette ¬å gå fram mot dempå underlig, selsom vis.Da skal visdommen ¬hos deres vismenn forgåog de klokes klokskap ¬forsvinne.
15. Ve dem som nede i det dypegjemmer sine planer ¬for Herren!I mørket skjer deres gjerninger;de sier: «Hvem ser oss? ¬Hvem vet om oss?»