15. Herre, du har gjort folket større,gjort det større ¬og vist din guddomsmakt;du utvidet alle landets grenser.
16. Herre, de søkte deg i nødenog hvisket fram bønner ¬da du tuktet dem.
17. Som kvinnen har det ¬når hun skal føde,når hun vrir seg ¬og skriker under veene,slik har du laget det for oss, ¬Herre.
18. Vi er som svangre ¬og vrir oss i smerte,men det er ¬som om vi føder vind.Vi har ikke brakt landet ¬fred og frelse,ingen blir født til å bo ¬på jorden.
19. Dine døde skal bli levende,de døde legemer ¬som tilhører meg,de skal stå opp.Våkn opp og rop av fryd,dere som bor i støvet!For din dugg ¬er en lysende dugg,og jorden gir døde ¬tilbake til livet.
20. Gå inn i kamrene dine, ¬mitt folk,lukk dørene etter deg!Hold deg skjult en liten stund,til vreden er gått over!
21. Se, Herren går ut fra sin bolig;han vil straffe dem ¬som bor på jorden,for deres synd og skyld.Da skal jorden la det komme ¬for dagen,det blod som er utøst der,og ikke lenger skjule de drepte.