2. du by så full av støy og ståk,du jublende, glade by?Dine falne er ikke drept ¬med sverd,de er ikke falt i krig.
3. Dine høvdinger flyktet, ¬alle som en,de ble fanget ¬uten at buen ble brukt.Alle menn hos deg ble fanget,enda de rømte langt av sted.
4. Derfor sier jeg:«Vend blikket bort fra meg!Jeg må gråte sårt.Treng ikke på for å trøste megfordi mitt folk er herjet!»
5. Ja, Herren, Allhærs Gud,lot det komme en dag ¬med redsel,med nedtråkking og forvirring ¬i Syne-dalen.Murer ble brutt ned,og skrik lød opp mot fjellet.
6. Elam løftet pilekoggeret,drog fram med vogner, ¬folk og hester,og Kir tok dekket av skjoldene.
7. I de fineste dalene dinevar det fullt av vogner og hester;de tok oppstilling ved porten,
8. og Judas beste vern ble tatt.Den dagen så du deg ometter våpen og utstyr ¬i Skoghuset.
9. Dere så at Davids-byen ¬hadde mange revner.Så samlet dere vannet ¬i Nedredammen,
10. telte husene i Jerusalemog rev noen ned ¬for å styrke muren.
11. Dere grov en dam ¬mellom de to murenefor vannet fra Gamledammen.Men dere vendte ikke blikketmot ham som gjorde alt dette,og så ikke opp til hamsom planla det ¬for lenge siden.
12. Herren, Allhærs Gud,kalte dere den dagentil å gråte og klage,til å rake hodetog kle dere i sørgeplagg.
13. Men se, det er glede ¬og jubel!Dere slår i hjel okser ¬og slakter sauer,spiser kjøtt og drikker vin.«La oss spise og drikke, ¬for i morgen dør vi!»
14. Herren, Allhærs Gud,har åpenbart seg for meg ¬og sagt:«Sannelig, denne syndenblir ikke sonet ¬så lenge dere lever!»sier Herren, Allhærs Gud.
15. Så sier Herren, Allhærs Gud:Gå inn til slottsforvalteren, ¬Sjebna,som står for kongens hus!
16. Hva har du her, ¬og hvem har du her,siden du hogger deg ut en grav?Du hogger en grav ¬på et høyt sted,huler deg ut en bolig i berget.