17. Se, Herren skal slenge deg bort,slenge deg bort, ¬du sterke mann.Han griper deg
18. og ruller ¬deg sammenog kaster deg som en ball ¬på åpen mark.Der skal du dø,og der skal dine stasvogner ¬ende,du som er en skam ¬for din herres hus!
19. Jeg vil støte deg bort ¬fra din stillingog rive deg ned fra din plass.
20. Den dagen vil jeg tilkalle min tjener Eljakim, Hilkias sønn.
21. Jeg vil kle ham i din drakt, spenne ditt belte om ham og legge den myndighet du har hatt, i hans hånd. Han skal være en far for innbyggerne i Jerusalem og folket i Juda.
22. Jeg legger nøkkelen til Davids hus på hans skulder. Når han åpner, skal ingen lukke, og når han lukker, skal ingen åpne.
23. Jeg slår ham inn som en knagg på et sikkert sted. Han skal bli et æressete for sin fars ætt.
24. På ham skal de henge hele tyngden av hans fars ætt, både spirer og blad, alle små kar, fra skåler til krukker.
25. Men den dagen – lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud – skal den løsne, den knaggen som var slått inn på et sikkert sted. Den skal rives ut og falle ned, og det som hang på den, skal knuses. For Herren har talt.