1. Domsord mot steppen ved havet. Som stormkast følger ¬på stormkast i Negev,slik kommer det fra ørkenen,fra landet der redsel rår.
2. Et grusomt syn har jeg fått se:Ransmenn raner, ¬og hærmenn herjer.«Elam, rykk fram! ¬Gå til angrep, Media!Jeg gjør slutt på sukk og stønn.»
3. Derfor skjelver mine hofter,jeg gripes av veer ¬som en fødende kvinne.Jeg er døv av forvirring, ¬blendet av skrekk.
4. Mitt sinn er fortumlet, ¬jeg skjelver av redsel.Skumringen jeg lengtet etter,er nå blitt min skrekk.
5. De dekker bord ¬og brer ut tepper,de spiser og drikker.«Høvdinger, opp og smør olje ¬på skjold!»
6. For så har Herren sagt til meg:«Gå, og sett ut en vaktpost!Det han ser, skal han melde!
7. Ser han et tog med vogner ¬og hester,et tog med esler, ¬et tog med kameler,da skal han lytte, ja, lytte spent!»