11. Sine stolte øyne ¬må mannen slå ned,menneskenes hovmod ¬skal bøyes,Herren alene er høy den dagen.
12. For Herren, Allhærs Gud,har fastsatt en dag til domover alt som er stort og stolt,over alt som rager opp– det skal synke sammen,
13. over alle Libanons sedrersom kneiser og løfter seg høyt,over alle Basans eiker,
14. over alle høye fjellog alle ruvende høyder,
15. over alle kneisende tårnog alle festningsmurer,
16. over alle Tarsis-skipog alle herlige skuter.
17. Da blir mannens stolthet bøydog hovmodige mennesker ¬ydmyket.Herren alene er høy den dagen.
18. Og med avgudene ¬er det ute for alltid.
19. Da skal folk gå inn i grotterog gjemme seg i jordhulerfor Herren som vekker redsel,for hans storhet og velde,når han reiser segog slår jorden med skrekk.
20. Den dagen skal menneskene ¬kaste fra segavgudene av sølv og gull,som de har laget seg og tilber,kaste dem til moldvarp ¬og flaggermus,
21. og komme seg inn i fjellhulerog gjemme seg i bergkløfterfor Herren som vekker redsel,for hans storhet og velde,når han reiser segog slår jorden med skrekk.
22. Hold opp med å stole ¬på mennesker!De har bare en pust i sin nese.Hva er de å regne for?