1. Ve deg, du land ¬der vinger svirrer,bortenfor Nubias elver,
2. du som sender bud over sjøen,i sivbåter over vannet.Gå, dere raske sendemenn,til det høyvokste folket ¬med glinsende hud,som er fryktet vidt omkring,til det sterke folket ¬som tramper ned andre,i et land som er gjennomskåret ¬av elver.
3. Alle dere som lever på jorden,som bygger og bor i landene,se opp når banneret ¬løftes på fjell,og lytt når de blåser i horn!
4. For så har Herren sagt til meg:Fra min bolig ¬skuer jeg rolig ned,som når heten dirrer ¬i solskinnet,eller tåkedisen ¬ligger en høstdag.
5. Men etter at blomstringen ¬er slutt,når druene holder på å modnes,men før de ennå blir høstet,skjærer han rankene vekk ¬med kniv,river dem av ¬og kaster dem bort.