6. Vi har hørt ¬om moabittenes stolthet,hvor overlegne de er,om deres hovmod, stolthet ¬og frekkhetog deres tomme skryt.
7. Derfor jamrer moabittene,alle jamrer over Moab.Nedtrykte og motløse ¬sukker deover mennene i Kir-Hareset.
8. Ja, Hesjbons vinberg ¬er tørket bort,vintrærne i Sibma er visnet.De røde druene ¬som vokste der,slo herrer over folkeslag ¬til jorden.Vintrærne nådde helt til Jaserog spredte seg ut i ødemarken.Rankene strakte seg ¬vidt omkringog nådde ut over sjøen.
9. Derfor gråter jeg med Jaserover vintrærne i Sibma.Jeg vanner deg med mine tårer,Hesjbon og El’ale.For over din frukt og din grødelar fienden krigsropet ljome.
10. Gleden og jubelener blitt borte fra hagene.I vingårdene er det ingen ¬som jublereller roper av fryd.Ingen tråkker druer ¬i vinpressene,de glade rop er forstummet.
11. Derfor klager mitt indreover Moab, som en lyre;mitt hjerte klager ¬over Kir-Heres.
12. Men når moabittene trer framog gjør seg umak ¬på offerhaugen,når de går til sin helligdom ¬for å be,så oppnår de ingen ting.
13. Dette er det ordet som Herren før har talt om Moab.
14. Men nå sier Herren: Om tre år – slik som leiefolk regner årene – skal det folkerike Moab med all sin ære bli ringeaktet. Det som blir igjen, skal være ynkelig lite og kraftløst.