1. Send noen værlam ¬til landets herre,fra Sela i ødemarkentil Sions fjell og by!
2. Som flaksende fugler,som unger, ¬skremt opp fra redet,skal Moabs døtre væreved Arnons vadesteder.
3. «Gi oss råd, og finn en utvei!La din skygge verne oss ¬midt på dagensom om det var natt.Skjul dem som er drevet bort,forråd ikke dem som har flyktet!
4. La dem som er drevet bort ¬fra Moab,få holde til hos deg!Vær et tilfluktssted for demmot fienden som herjer!»Når det er ute ¬med undertrykkerenog slutt på herjingen,når de som tråkket ned for fote,er blitt borte fra landet,
5. da skal det i troskap ¬reises en trone,og på den skal det ¬i sannhet sitteen dommer, i Davids telt,en som legger vinn på rettferdog med iver gjør det som er rett.
6. Vi har hørt ¬om moabittenes stolthet,hvor overlegne de er,om deres hovmod, stolthet ¬og frekkhetog deres tomme skryt.
7. Derfor jamrer moabittene,alle jamrer over Moab.Nedtrykte og motløse ¬sukker deover mennene i Kir-Hareset.
8. Ja, Hesjbons vinberg ¬er tørket bort,vintrærne i Sibma er visnet.De røde druene ¬som vokste der,slo herrer over folkeslag ¬til jorden.Vintrærne nådde helt til Jaserog spredte seg ut i ødemarken.Rankene strakte seg ¬vidt omkringog nådde ut over sjøen.