7. Hele jorden har fått fred og ro,folk bryter ut i jubelrop.
8. Selv sypressene gleder segover det som har hendt deg,og sedrene på Libanon jubler:«Siden du falt,kommer ingen opp ¬og feller oss.»
9. Nede i dødsriket blir det uronår det skal ta imot deg.For din skyld ¬vekker det dødninger opp,alle som var fyrster på jorden,og byr alle folkeslags kongerå reise seg fra sine troner.
10. De tar til orde og sier til deg:Nå er du kraftløs som vi,du er blitt som en av oss.
11. Du som var så stor og stolt,er støtt ned til dødsriketmed dine klingende harper.Nå ligger du på et råttent leie,mark og kryp er ditt teppe.
12. Å, at du er falt fra himmelen,du morgenstjerne, ¬morgenrødens sønn!At du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag!
13. Det var du som sa med deg selv:«Til himmelen vil jeg stige opp;høyt over Guds stjerner ¬reiser jeg min trone.Jeg tar plass på tingfjellet ¬lengst i nord.
14. Jeg vil stige opp ¬over de høye skyerog gjøre meg lik Den Høyeste.»
15. Nei, til dødsriket ¬er du støtt ned,lengst ned i den dype hulen.
16. De som ser deg, stirrer på deg,undres over deg og sier:«Er dette den mannen ¬som rystet jordenog fikk kongerikene ¬til å skjelve,
17. han som gjorde verden ¬til ødemark,la byene i grusog aldri lot fanger vende hjem?»