11. Du som var så stor og stolt,er støtt ned til dødsriketmed dine klingende harper.Nå ligger du på et råttent leie,mark og kryp er ditt teppe.
12. Å, at du er falt fra himmelen,du morgenstjerne, ¬morgenrødens sønn!At du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag!
13. Det var du som sa med deg selv:«Til himmelen vil jeg stige opp;høyt over Guds stjerner ¬reiser jeg min trone.Jeg tar plass på tingfjellet ¬lengst i nord.
14. Jeg vil stige opp ¬over de høye skyerog gjøre meg lik Den Høyeste.»
15. Nei, til dødsriket ¬er du støtt ned,lengst ned i den dype hulen.
16. De som ser deg, stirrer på deg,undres over deg og sier:«Er dette den mannen ¬som rystet jordenog fikk kongerikene ¬til å skjelve,
17. han som gjorde verden ¬til ødemark,la byene i grusog aldri lot fanger vende hjem?»
18. Alle folkenes konger hvilermed heder, hver i sitt hus.
19. Men du er slengt bort ¬og har ingen grav,du er som en foraktet kvist.Du er dekket av drepte mennsom er gjennomboret av sverdog kastet ned i en steingrav,som et nedtråkket åtsel.
20. Du blir ikke gravlagt ¬sammen med andre,for du har ødelagt ditt landog slått ditt folk i hjel.Avkommet ¬etter ugjerningsmennskal aldri nevnes mer.
21. Gjør slaktebenken klar ¬til hans sønnerfor misgjerningen deres fedre ¬har gjort!De skal ikke stå opp ¬og erobre jordenog grunnlegge byer ¬rundt om i verden.