1. Herren skal forbarme seg over Jakob og velge ut Israel enda en gang og la dem få bo i sitt land. Fremmede skal slutte seg til dem og holde seg til Jakobs ætt.
2. Folkeslag skal ta dem og føre dem hjem, og så skal Israels ætt i Herrens land gjøre andre folk til sin eiendom, til treller og trellkvinner. De som holdt dem i fangenskap, skal bli deres fanger, og de skal herske over sine herrer.
3. Den dagen Herren lar deg hvile fra ditt strev og din uro, fra det harde trellearbeidet som ble lagt på deg,
4. da skal du stemme i denne spottevisen om Babels konge: Se, nå er det ute ¬med voldsherren,det er slutt ¬på hans ville framferd!
5. Herren har brukket ¬de gudløses stokk,tyrannenes herskerstav,
6. som rammet folkeslag i raseriog aldri holdt opp med å slå,som underkuet folk i vredeog forfulgte dem uten skånsel.
7. Hele jorden har fått fred og ro,folk bryter ut i jubelrop.
8. Selv sypressene gleder segover det som har hendt deg,og sedrene på Libanon jubler:«Siden du falt,kommer ingen opp ¬og feller oss.»
9. Nede i dødsriket blir det uronår det skal ta imot deg.For din skyld ¬vekker det dødninger opp,alle som var fyrster på jorden,og byr alle folkeslags kongerå reise seg fra sine troner.
10. De tar til orde og sier til deg:Nå er du kraftløs som vi,du er blitt som en av oss.
11. Du som var så stor og stolt,er støtt ned til dødsriketmed dine klingende harper.Nå ligger du på et råttent leie,mark og kryp er ditt teppe.
12. Å, at du er falt fra himmelen,du morgenstjerne, ¬morgenrødens sønn!At du er slengt til jorden,du som seiret over folkeslag!
13. Det var du som sa med deg selv:«Til himmelen vil jeg stige opp;høyt over Guds stjerner ¬reiser jeg min trone.Jeg tar plass på tingfjellet ¬lengst i nord.
14. Jeg vil stige opp ¬over de høye skyerog gjøre meg lik Den Høyeste.»
15. Nei, til dødsriket ¬er du støtt ned,lengst ned i den dype hulen.
16. De som ser deg, stirrer på deg,undres over deg og sier:«Er dette den mannen ¬som rystet jordenog fikk kongerikene ¬til å skjelve,
17. han som gjorde verden ¬til ødemark,la byene i grusog aldri lot fanger vende hjem?»
18. Alle folkenes konger hvilermed heder, hver i sitt hus.
19. Men du er slengt bort ¬og har ingen grav,du er som en foraktet kvist.Du er dekket av drepte mennsom er gjennomboret av sverdog kastet ned i en steingrav,som et nedtråkket åtsel.