13. Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem,fordi de ikke adlød megog ikke levde etter loven,
14. men fulgte sitt harde hjerteog holdt seg til Ba’al-gudene,slik deres fedre hadde lært dem.
15. Derfor sier Herren,Allhærs Gud, Israels Gud:Jeg lar dette folket spise malurtog drikke giftig vann.
16. Jeg sprer dem blant folkeslagsom verken de ¬eller deres fedre kjente,og sender sverdet etter demtil jeg får gjort ende på dem.
17. Så sier Herren, Allhærs Gud:Gi akt! ¬Send bud på klagekonene,så de kommer hit.Kall på de kyndige koner!
18. La dem skynde seg å kommeog synge klagesang over osstil øynene våre fylles av gråtog tårene drypper ¬fra øyelokkene.
19. Hør, klageropet lyder fra Sion:«Å, hvor vi er herjet!Vi må skamme oss dypt,for vi må forlate landet,siden de har lagt våre hjem ¬i grus.»
20. Ja, kvinner, hør Herrens ord,lukk øret opp ¬for ordet han taler!Lær deres døtre klagesanger,og lær hverandre sørgesanger:
21. «Døden steg inn ¬gjennom vindueneog trengte inn i våre borger.Den rev småbarn bort fra gatenog unge menn fra torgene.»
22. Tal således, sier Herren:Lik av mennesker skal liggesom gjødsel ut over marken,som kornband ¬etter høstfolkene;det er ingen ¬som samler dem opp.
23. Så sier Herren:Den vise skal ikke rose seg ¬av sin visdom,den sterke ikke av sin styrke,og den rike ikke av sin rikdom.
24. Men den som vil rose seg,skal rose seg av dette:at han har forstand ¬og kjenner meg,vet at jeg er Herren, ¬som viser miskunnog øver rett og rettferd ¬på jorden.For det er slik jeg vil ha det,lyder ordet fra Herren.
25. Dager skal komme, lyder ordet fra Herren, da jeg vil hjemsøke alle disse som er omskåret:
26. Egypt, Juda, Edom, Ammon, Moab og alle ørkenboerne som har kortklipt hår ved tinningen. For alle de andre folkene er uomskåret på kroppen, men hele Israels ætt er uomskåret på hjertet.