11. Jeg gjør Jerusalem ¬til en steinrøys,et tilholdssted for sjakaler.Judas byer gjør jeg til ørken,hvor ingen kan bo.
12. Hvem er så vis ¬at han fatter detteog kan kunngjøre det ¬Herren har talt til ham?Hvorfor er landet lagt øde,avsvidd som en ødemark,så ingen ferdes der?
13. Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem,fordi de ikke adlød megog ikke levde etter loven,
14. men fulgte sitt harde hjerteog holdt seg til Ba’al-gudene,slik deres fedre hadde lært dem.
15. Derfor sier Herren,Allhærs Gud, Israels Gud:Jeg lar dette folket spise malurtog drikke giftig vann.
16. Jeg sprer dem blant folkeslagsom verken de ¬eller deres fedre kjente,og sender sverdet etter demtil jeg får gjort ende på dem.
17. Så sier Herren, Allhærs Gud:Gi akt! ¬Send bud på klagekonene,så de kommer hit.Kall på de kyndige koner!
18. La dem skynde seg å kommeog synge klagesang over osstil øynene våre fylles av gråtog tårene drypper ¬fra øyelokkene.
19. Hør, klageropet lyder fra Sion:«Å, hvor vi er herjet!Vi må skamme oss dypt,for vi må forlate landet,siden de har lagt våre hjem ¬i grus.»
20. Ja, kvinner, hør Herrens ord,lukk øret opp ¬for ordet han taler!Lær deres døtre klagesanger,og lær hverandre sørgesanger:
21. «Døden steg inn ¬gjennom vindueneog trengte inn i våre borger.Den rev småbarn bort fra gatenog unge menn fra torgene.»
22. Tal således, sier Herren:Lik av mennesker skal liggesom gjødsel ut over marken,som kornband ¬etter høstfolkene;det er ingen ¬som samler dem opp.