1. Å, om mitt hode var vannog mitt øye en tårekilde!Da ville jeg gråte dag og nattover de falne i mitt folk.
2. Å, om jeg i ødemarkenfant nattely ¬for vandringsmenn!Da ville jeg forlate mitt folkog gå bort fra dem.For de er alle ekteskapsbrytere,en flokk av troløse menn.
3. De spenner sin tunge ¬som en bue.Ikke på ærlig vis, men ved løgner de blitt herrer i landet.De går fra ondskap til ondskap,og de kjenner ikke meg,lyder ordet fra Herren.
4. Vokt dere for hverandre,stol ikke engang på en bror!Bror bruker list mot bror,venn går rundt ¬og baktaler venn.
5. De bedrar hverandre,og ingen taler sannhet.De har vendt sin tunge ¬til å tale løgn,de bærer seg ille atog vil ikke vende om.
6. Vold følger på vold ¬og svik på svik,og meg vil de ikke kjennes ved,lyder ordet fra Herren.
7. Derfor sier Herren, ¬Allhærs Gud:Jeg vil smelte dem ¬og prøve dem.Hva kan jeg ellers gjøre ¬for mitt folk?
8. Deres tunge er en drepende pil,i deres munn er svikefulle ord.De taler vennlig til sin neste,men i tankene setter de feller ¬for ham.
9. Skulle jeg ikke straffe dem ¬for slikt?lyder ordet fra Herren.Skulle jeg ikke hevne megpå et folk som dette?
10. Jeg bryter ut i gråtog klage over fjellene,jeg stemmer i en klagesangover beitene på steppen.De er avsvidd, ¬så ingen ferdes der;det høres ingen rautende ¬buskap.Både himmelens fugler ¬og markens dyrhar flyktet og er borte.
11. Jeg gjør Jerusalem ¬til en steinrøys,et tilholdssted for sjakaler.Judas byer gjør jeg til ørken,hvor ingen kan bo.
12. Hvem er så vis ¬at han fatter detteog kan kunngjøre det ¬Herren har talt til ham?Hvorfor er landet lagt øde,avsvidd som en ødemark,så ingen ferdes der?
13. Herren svarte:Fordi de sviktet min lovsom jeg la fram for dem,fordi de ikke adlød megog ikke levde etter loven,