23. Spyd og bue har de i hånden,grusomme er de ¬og skåner ingen.Larmen av dem lyder ¬som havdur,på hester kommer de ridende.Rustet som stridsmenn ¬rykker de framimot deg, Sions datter.
24. Da vi hørte ryktet om dem,ble våre hender kraftløse.Vi ble grepet av angst,vi skalv som en ¬fødende kvinne.
25. Gå ikke ut på markenog ferdes ikke på veien;for fienden har sverd,rundt omkring rår redsel.
26. Bind sørgeplagg om deg, ¬mitt folk,og velt deg i støvet!Hold sørgehøytid ¬med bitter klagesom når det eneste barnet dør.For brått skal han som herjer,komme over dere.
27. Jeg har satt deg ¬til å prøve mitt folklik en som prøver gull;du skal kjenne ¬og prøve deres ferd.
28. Trassige opprørere er de alle,de går rundt og baktaler folk;de er som bronse og jernog bærer seg ondt at, ¬alle sammen.
29. Belgen blåser,men blyet er uberørt av ilden.Det nytter ikke å smelte,de onde skilles ikke ut.
30. De skal kalles vraket sølv,for Herren har vraket dem.