17. Jeg satte vaktmenn over dere ¬og sa:«Lytt når hornet gjaller!»Men de svarte: ¬«Vi vil ikke lytte.»
18. Hør derfor, dere folkeslag,og dere som er samlet,merk dere det ¬som skal skje iblant dem.
19. Lytt, du jord!Nå fører jeg ulykke ¬over dette folket,en frukt av deres onde tanker.For de lyttet ikke til mine ordog ringeaktet min lov.
20. Hva skal jeg med røkelse ¬fra Sabaog det beste krydder ¬fra fjerne land?Brennofrene dere bringer, ¬vil jeg ikke ha,slaktofrene ¬bryr jeg meg ikke om.
21. Derfor sier Herren:Se, jeg legger snublesteinerfor dette folket, så det faller;fedre og sønner skal miste livet,granne skal døsammen med granne.
22. Så sier Herren:Det kommer et folk ¬fra landet i nord,et mektig folk bryter oppfra jordens ytterste ende.
23. Spyd og bue har de i hånden,grusomme er de ¬og skåner ingen.Larmen av dem lyder ¬som havdur,på hester kommer de ridende.Rustet som stridsmenn ¬rykker de framimot deg, Sions datter.
24. Da vi hørte ryktet om dem,ble våre hender kraftløse.Vi ble grepet av angst,vi skalv som en ¬fødende kvinne.
25. Gå ikke ut på markenog ferdes ikke på veien;for fienden har sverd,rundt omkring rår redsel.
26. Bind sørgeplagg om deg, ¬mitt folk,og velt deg i støvet!Hold sørgehøytid ¬med bitter klagesom når det eneste barnet dør.For brått skal han som herjer,komme over dere.
27. Jeg har satt deg ¬til å prøve mitt folklik en som prøver gull;du skal kjenne ¬og prøve deres ferd.
28. Trassige opprørere er de alle,de går rundt og baktaler folk;de er som bronse og jernog bærer seg ondt at, ¬alle sammen.