11. Men jeg er fylt ¬av Herrens harme.Jeg greier ikke ¬å holde den tilbake.»Så øs den ut over barna på gatenog over hele ungdomsflokken!Både mann og kvinne ¬skal fanges,gamle menn og oldinger.
12. Husene deres ¬skal overgis til andre,jordene og kvinnene med.For nå rekker jeg hånden utmot dem som bor i landet,lyder ordet fra Herren.
13. Alle sammen, små og store,søker urett vinning.Profeter og prester ¬farer alle med svik.
14. Lettvint vil de legeskaden i mitt folknår de sier: «Fred, fred!»– og så er det ingen fred.
15. De skal bli til skamme,for de har gjort avskyelige ting.Likevel skjemmes de ikke,de eier ikke skam i livet.Derfor skal de falle ¬som de andre;på den tid jeg krever dem ¬til regnskap,skal de stupe, sier Herren.
16. Så sa Herren:Still dere på veiene og se!Spør etter de gamle stiene,etter veien til det gode!Gå på den, så finner dere hvile.Men de svarte: ¬«Vi vil ikke gå der.»
17. Jeg satte vaktmenn over dere ¬og sa:«Lytt når hornet gjaller!»Men de svarte: ¬«Vi vil ikke lytte.»
18. Hør derfor, dere folkeslag,og dere som er samlet,merk dere det ¬som skal skje iblant dem.