51. «Vi skammet oss,for vi fikk høre spottord,skamrødmen dekket ¬vårt ansikt;for fremmede har trengt inni helligdommen, Herrens hus.»
52. Derfor skal dager komme, ¬sier Herren,da jeg hjemsøker ¬Babylonias gudebilder;i hele landet skal sårede stønne.
53. Om Babel stiger opp ¬til himmelenog gjør sin høyborg ¬utilgjengelig,skal jeg sende folk ¬som herjer den,lyder ordet fra Herren.
54. Hør skriket som lyder ¬fra Babylonia,et veldig brak ¬fra kaldeernes land.
55. Det er Herren ¬som ødelegger Babyloniaog gjør ende på all støyen ¬i landet.Bølger bruser ¬som en mektig flom,det høres dur og drønn av dem.
56. For mot Babylonia kommeren fiende som herjer;krigerne der blir tatt til fange,og buene deres blir knekket.For Herren er en Gud ¬som gjør gjengjeld,i fullt mål gir han igjen.
57. Jeg gjør deres høvdinger ¬og vismenn drukne,deres stattholdere, styresmenn ¬og krigere med.De skal falle i en evig søvn,som de ikke våkner av, ¬sier Kongen– Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
58. Så sier Herren, Allhærs Gud:Babylons tykke murerskal rives ned til grunnenog de høye portene brennes.Så har folkene ingen ting igjen ¬for sitt strev,det slekter har stridd med, ¬går opp i flammer.
59. Dette er det oppdrag profeten Jeremia gav Seraja, sønn av Neria, Maksejas sønn, da han drog til Babylonia sammen med Juda-kongen Sidkia, i det fjerde året han var konge. Det var Seraja som sørget for innkvartering.
60. Jeremia hadde skrevet opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon. Det er alle de ordene som her er skrevet om byen.
61. Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du sørge for å lese opp alt dette.
62. Du skal si: «Herre, du har talt mot dette stedet og truet med å ødelegge det, så ingen kan bo der, verken folk eller fe. Det skal bli til ørken for alltid.»