44. Jeg hjemsøker Bel i Babylon;det som han har slukt,drar jeg ut av munnen på ham.Folkeslag skal ikke lengerkomme strømmende til ham.Også Babylons mur er falt.
45. Mitt folk, dra ut av byen!Enhver må berge sitt livfor Herrens brennende vrede.
46. Mist ikke motet, ¬og bli ikke reddenår rykter brer seg i landet,når en hører én ting det ene årog noe annet det neste,når det rår vold og urett ¬her på jordenog hersker reiser seg ¬mot hersker.
47. Se, derfor skal dager kommeda jeg hjemsøker ¬Babylons gudebilder,så hele landet blir til skamme,og alle menn blir drept og faller.
48. Himmel og jord ¬og alt som er i dem,skal triumfere over Babylon,når folk fra nord rykker fram ¬mot byenog herjer den, ¬lyder ordet fra Herren.
49. Babylon må falletil hevn for de drepte i Israel,likesom folk over hele jordenble drept og falt ¬for Babylons skyld.
50. Dere som kom unna sverdet,dra bort, bli ikke stående her!Kom Herren i hu ¬i landet langt borteog ha omtanke for Jerusalem!
51. «Vi skammet oss,for vi fikk høre spottord,skamrødmen dekket ¬vårt ansikt;for fremmede har trengt inni helligdommen, Herrens hus.»
52. Derfor skal dager komme, ¬sier Herren,da jeg hjemsøker ¬Babylonias gudebilder;i hele landet skal sårede stønne.
53. Om Babel stiger opp ¬til himmelenog gjør sin høyborg ¬utilgjengelig,skal jeg sende folk ¬som herjer den,lyder ordet fra Herren.
54. Hør skriket som lyder ¬fra Babylonia,et veldig brak ¬fra kaldeernes land.
55. Det er Herren ¬som ødelegger Babyloniaog gjør ende på all støyen ¬i landet.Bølger bruser ¬som en mektig flom,det høres dur og drønn av dem.
56. For mot Babylonia kommeren fiende som herjer;krigerne der blir tatt til fange,og buene deres blir knekket.For Herren er en Gud ¬som gjør gjengjeld,i fullt mål gir han igjen.
57. Jeg gjør deres høvdinger ¬og vismenn drukne,deres stattholdere, styresmenn ¬og krigere med.De skal falle i en evig søvn,som de ikke våkner av, ¬sier Kongen– Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
58. Så sier Herren, Allhærs Gud:Babylons tykke murerskal rives ned til grunnenog de høye portene brennes.Så har folkene ingen ting igjen ¬for sitt strev,det slekter har stridd med, ¬går opp i flammer.
59. Dette er det oppdrag profeten Jeremia gav Seraja, sønn av Neria, Maksejas sønn, da han drog til Babylonia sammen med Juda-kongen Sidkia, i det fjerde året han var konge. Det var Seraja som sørget for innkvartering.
60. Jeremia hadde skrevet opp i en bok all den ulykke som skulle ramme Babylon. Det er alle de ordene som her er skrevet om byen.
61. Jeremia sa til Seraja: Når du kommer til Babylon, skal du sørge for å lese opp alt dette.