6. Mitt folk var som ¬bortkomne sauer;hyrdene deres ¬hadde ført dem vill,på avveier i fjellene.De gikk over fjell og haugog glemte ¬hvor de skulle roe seg.
7. Alle som traff dem, ¬ville sluke dem.Deres fiender sa: ¬«Vi gjør ingen urett,for de har syndet mot Herren,som de i sannhet ¬kunne hvile hos,og som fedrene ¬satte sitt håp til.»
8. Flykt fra Babylonia,dra bort fra kaldeernes land,og gå som bukker foran flokken.
9. For se, fra landet i nordvil jeg samle store folk,egge dem til stridog føre dem opp mot Babylon.De fylker seg mot byenog erobrer den fra nord.De skyter sine piler ¬som en dyktig krigersom aldri vender ¬tomhendt tilbake.
10. Kaldeernes land blir til bytte,alle som tar av det, ¬får det de vil,lyder ordet fra Herren.
11. Ja, dere kan være glade ¬og juble,dere som plyndret ¬mitt arveland.Hopp som kalver i gresset,og vrinsk som sterke hingster!
12. Nå skal deres mor ¬få skamme seg dypt,hun som fødte dere, ¬blir til spott.Se, hun kommer sist ¬i rekken av folkene,hun blir som en tørr ¬og livløs ødemark.
13. Fordi Herren er harm, ¬skal ingen bo der,hele landet skal bli en ørken.Alle som går forbi Babel,skal grøsse og spotte når de seralle sårene hun har fått.
14. Fylk dere, alle bueskyttere,gå mot Babylon ¬og kringsett byen!Skyt mot den, ¬spar ikke på pilene,for den har syndet mot Herren.
15. Løft hærrop mot byen ¬fra alle kanter!Nå må Babylon overgi seg;dens støtter er falt ¬og dens murer brutt ned.Ja, dette er Herrens hevn.Ta bare hevn på byen,gi den igjen ¬for det den har gjort!
16. Rydd ut av Babylonia ¬den som sår,og den som svinger sigd ¬om høsten.Fra sverdet som herjer, ¬skal hver og envende seg til sitt eget folkog flykte til sitt eget land.
17. Israel var som en bortjaget sau,som løver hadde drevet ¬på flukt.Først åt Assurs konge ham opp,og så har babylonerkongenNebukadnesar gnagd av bena.
18. Derfor, sier Herren,Allhærs Gud, Israels Gud:Nå vil jeg kreve ¬babylonerkongenog hans land til regnskap,slik som jeg gjorde ¬med assyrerkongen.