4. Jeg tenkte: ¬Det er bare småkårsfolk,de bærer seg tåpelig at;for de kjenner ikke Herrens vei,den rett deres Gud krever.
5. Nå vil jeg gå til de storeog tale med dem;de kjenner jo Herrens vei,den rett deres Gud krever.Men de har alle brutt åketog slitt lenkene i stykker.
6. Derfor skal løven fra skogen ¬slå dem ned,steppeulven skal herje ¬blant dem;ved byene ligger leoparden ¬på lur,alle som går ut, blir revet i hjel.For tallrike ¬er deres overtredelser,gang på gang har de falt fra.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg?Dine sønner har forlatt megog sverget ved guder ¬som ikke er til.Jeg gav dem det de trengte, ¬men de drev hor,og samlet seg i horehuset.
8. De er brunstige, velnærte ¬hester,hver mann vrinsker ¬etter naboens kone.
9. Skulle jeg ikke kreve dem ¬til regnskap for dette?lyder ordet fra Herren.Skulle jeg ikke hevne megpå et folk som dette?
10. Stig opp på byens terrasser,ødelegg dem, men ikke helt!Ta bort vinrankene der,for de hører ikke Herren til.
11. Ja, de har vært troløse mot meg,både Israels og Judas ætt,lyder ordet fra Herren.
12. De fornekter Herren og sier:«Han gjør ingen ting;ulykken kommer ikke over oss,sverd og sult skal vi ikke se.
13. Profetene skal bli til vind;Herrens ord er ikke i dem,derfor skal det gå dem slik.»
14. Derfor sier Herren, ¬Allhærs Gud:Fordi dere taler slike ord,gjør jeg mine ord ¬i din munn til ildog dette folket til vedsom ilden skal fortære.
15. Nå sender jeg mot dere, ¬Israels ætt,et folk som kommer ¬langt bortefra,lyder ordet fra Herren.Det er et uovervinnelig folk,et folk fra gammel tid.Du kjenner ikke deres språkog skjønner ikke hva de sier.
16. Deres pilekogger ¬er som en åpen grav,kjemper er de alle sammen.
17. De eter opp ditt korn og brød,de eter dine sønner og døtre,de eter opp ditt småfe og storfe,de eter dine vintrær ¬og fikentrær.Dine festningsbyer ¬som du stoler på,skal de ødelegge med sverd.