2. De sier nok ¬«så sant Herren lever»,likevel sverger de falskt.
3. Herre, du ser jo etter trofasthet.Om du slår dem, ¬kjenner de ingen smerte,om du nesten gjør ende på dem,vil de ikke ta imot tukt.De gjør ansiktet hardere ¬enn steinog nekter å vende om.
4. Jeg tenkte: ¬Det er bare småkårsfolk,de bærer seg tåpelig at;for de kjenner ikke Herrens vei,den rett deres Gud krever.
5. Nå vil jeg gå til de storeog tale med dem;de kjenner jo Herrens vei,den rett deres Gud krever.Men de har alle brutt åketog slitt lenkene i stykker.
6. Derfor skal løven fra skogen ¬slå dem ned,steppeulven skal herje ¬blant dem;ved byene ligger leoparden ¬på lur,alle som går ut, blir revet i hjel.For tallrike ¬er deres overtredelser,gang på gang har de falt fra.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg?Dine sønner har forlatt megog sverget ved guder ¬som ikke er til.Jeg gav dem det de trengte, ¬men de drev hor,og samlet seg i horehuset.
8. De er brunstige, velnærte ¬hester,hver mann vrinsker ¬etter naboens kone.
9. Skulle jeg ikke kreve dem ¬til regnskap for dette?lyder ordet fra Herren.Skulle jeg ikke hevne megpå et folk som dette?