2. De sier nok ¬«så sant Herren lever»,likevel sverger de falskt.
3. Herre, du ser jo etter trofasthet.Om du slår dem, ¬kjenner de ingen smerte,om du nesten gjør ende på dem,vil de ikke ta imot tukt.De gjør ansiktet hardere ¬enn steinog nekter å vende om.
4. Jeg tenkte: ¬Det er bare småkårsfolk,de bærer seg tåpelig at;for de kjenner ikke Herrens vei,den rett deres Gud krever.
5. Nå vil jeg gå til de storeog tale med dem;de kjenner jo Herrens vei,den rett deres Gud krever.Men de har alle brutt åketog slitt lenkene i stykker.
6. Derfor skal løven fra skogen ¬slå dem ned,steppeulven skal herje ¬blant dem;ved byene ligger leoparden ¬på lur,alle som går ut, blir revet i hjel.For tallrike ¬er deres overtredelser,gang på gang har de falt fra.
7. Hvorfor skulle jeg tilgi deg?Dine sønner har forlatt megog sverget ved guder ¬som ikke er til.Jeg gav dem det de trengte, ¬men de drev hor,og samlet seg i horehuset.
8. De er brunstige, velnærte ¬hester,hver mann vrinsker ¬etter naboens kone.
9. Skulle jeg ikke kreve dem ¬til regnskap for dette?lyder ordet fra Herren.Skulle jeg ikke hevne megpå et folk som dette?
10. Stig opp på byens terrasser,ødelegg dem, men ikke helt!Ta bort vinrankene der,for de hører ikke Herren til.