14. Et budskap har jeg fått ¬fra Herren,en budbærer er sendt ut ¬blant folkene:«Fylk dere og gå imot byen,reis dere til strid!»
15. Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene,foraktet blant menneskene.
16. Den redsel du vakte hos andre,og ditt hjertes hovmod ¬har narret deg,du som bor i fjellkløfterog holder til oppe på høydene.Men om du bygger ditt rede ¬høyt som ørnen,skal jeg nok få deg ned derfra,lyder ordet fra Herren.
17. Edom skal bli til skremsel.Alle som går forbi,skal grøsse og spotte når de seralle sårene han har fått.
18. Det skal gå ¬som da Sodoma og Gomorraog grannebyene ble ødelagt, ¬sier Herren.Ikke et menneske skal bo der,ingen skal holde til i landet.
19. Lik en løve som stiger oppfra Jordans prektige skogtil sletten som alltid er grønn,slik skal jeg på et øyeblikkdrive dem bort fra landetog sette min utvalgte over det.For hvem er som jeg? ¬Hvem vil utfordre meg?Og hvilken hyrde kan stå seg ¬mot meg?
20. Hør da hvilke planerHerren har lagt ¬mot edomittene,hva han har tenkt å gjøremed dem som bor i Teman.Selv de minste i flokken ¬skal slepes bort,beitemarkene deres ¬skal bli øde.
21. Når det ryktes at de faller, ¬skjelver jorden,helt til Sivsjøen høres ¬deres skrik.
22. Se, fienden stiger ¬og flyr som en ørn,den spiler vingene ut ¬over Bosra.Den dagen skal Edoms krigerevære til mote ¬som en kvinne i barnsnød.
23. Om Damaskus.Hamat og Arpad er vanæret,for de har fått et ulykkesbud.De skjelver i uro lik havet,som aldri faller til ro.
24. Damaskus er motløs ¬og tar flukten.Redsel er kommet over folket,det er grepet av angst og smertesom en fødende kvinne.
25. Hvor forlatt den er, ¬den berømte stad,byen der gleden rådde!
26. På torgene faller de unge menn,den dagen omkommer ¬alle stridsmenn,lyder ordet fra Herren, ¬Allhærs Gud.
27. Jeg tenner ild mot muren ¬rundt Damaskus,den skal fortære ¬Benhadads borger.