1. Om ammonittene.Så sier Herren:Har Israel ingen sønner,har han ikke noen arving?Hvorfor har da Milkom ¬inntatt Gadog hans folk slått seg ned ¬i byene der?
2. Se, derfor skal dager komme,lyder ordet fra Herren,da jeg lar hærrop rungefor ammonittene i Rabba.Byen skal bli ¬til en øde ruinhaug,dens datterbyer ¬skal brennes opp.Israel skal ta arvelandet igjenfra dem som tok det fra ham, ¬sier Herren.
3. Nå kan du jamre, Hesjbon,for Ai er ødelagt.Skrik, dere Rabbas døtre,ta sørgeplagg på, ¬stem i med klageog løp omkring ved kveene.For Milkom må gå i fangenskapog hans prester og høvdinger ¬med ham.
4. Hvorfor roser du deg av dalene,av overfloden i din dal,du frafalne datter,som setter din lit til dine skatterog sier: ¬«Hvem kan vel nå meg?»
5. Se, fra alle kantersender jeg redsel over deg,sier Herren Gud, Allhærs Gud.Dere skal drives bort, ¬hver i sin retning,og ingen skal samle dem ¬som flykter.
6. Men siden vender jeg lagnadenfor ammonittene,lyder ordet fra Herren.
7. Om Edom.Så sier Herren, Allhærs Gud:Er det ikke mer noen visdom ¬i Teman,ikke noe råd å få hos de kloke?Er deres visdom helt fordervet?
8. Flykt, snu om! ¬Søk skjul dypt nede,dere som bor i Dedan.For jeg lar ulykke ramme Esaupå den tid jeg krever ham ¬til regnskap.
9. Når det kommer drueplukkere ¬til deg,lar de ingen etterhøst bli igjen.Og kommer det tyver ¬om natten,ødelegger de så mye de vil.
10. For jeg blottlegger Esauog røper hans skjulesteder,så han ikke ¬kan gjemme seg bort.Hans barn og brødre ¬og grannerblir herjet; det er ute med dem.
11. Bare forlat dine farløse barn,jeg skal holde dem i live,og dine enker kan stole på meg.
12. Ja, så sier Herren:Selv de som ikke ¬har fortjent det,må sannelig drikke av begeret.Og så skulle du slippe straff!Nei, du skal ikke slippe,du må tømme begeret.
13. For jeg har sverget ¬ved meg selv,lyder ordet fra Herren:Bosra skal bli til skremsel ¬og spott,til ørken og forbannelse,og alle byene derskal ligge i ruiner for alltid.
14. Et budskap har jeg fått ¬fra Herren,en budbærer er sendt ut ¬blant folkene:«Fylk dere og gå imot byen,reis dere til strid!»
15. Se, liten gjør jeg deg ¬blant folkene,foraktet blant menneskene.
16. Den redsel du vakte hos andre,og ditt hjertes hovmod ¬har narret deg,du som bor i fjellkløfterog holder til oppe på høydene.Men om du bygger ditt rede ¬høyt som ørnen,skal jeg nok få deg ned derfra,lyder ordet fra Herren.
17. Edom skal bli til skremsel.Alle som går forbi,skal grøsse og spotte når de seralle sårene han har fått.