32. Jeg gråter mer over degenn over Jaser, ¬du vintre i Sibma.Dine ranker strakte seg ut ¬mot sjøen,de nådde helt til Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer det en som herjer.
33. Gleden og jubelen er bortefra hager og marker i Moab.Jeg gjør ende på vinen ¬i pressekummene.Ingen tråkker druer ¬under glade rop;jubelropene er forstummet.
34. Skriket fra Hesjbon ¬når til El’ale,ropet høres helt til Jahas.De roper fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet ¬blir til ødemark.
35. Så gjør jeg slutt på den skikkenat folk i Moab går opp ¬på haugeneog tenner offerild for sin gud,lyder ordet fra Herren.
36. Derfor klager mitt hjertesom fløyter over Moab,ja, det klager som fløyterover mennene fra Kir-Heres.For alt det de hadde samlet, ¬er tapt.
37. Hvert hode er snauklipt,alt skjegg er raket av.Alle har rispet opp hendeneog har sørgeplagg om hoftene.
38. I Moab lyder det bare klagepå alle tak og plasser.For jeg har knust moabittenelik et kar ¬som ingen bryr seg om,lyder ordet fra Herren.
39. Å, hvor moabittene er knust!Hvor de hyler!Skamfulle ¬har de vendt ryggen til.Nå blir Moab til spott og skrekkfor alle sine grannefolk.
40. Ja, så sier Herren:Fienden kommer flygende ¬som en ørnog spiler vingene ut over Moab.
41. Byene blir erobret, ¬festningene stormet.Den dagen skal Moabs krigerevære til mote ¬som en kvinne i barnsnød.
42. Moabittene blir utryddet ¬som folkfordi de har hovmodet seg ¬mot Herren.
43. Det blir gru og grav og garnfor dere som bor i Moab!lyder ordet fra Herren.
44. Når en flykter fra det grufulle,skal en falle ned i graven,og den som kommer seg opp ¬av graven,skal bli fanget i garnet.Ja, dette sender jeg ¬over moabittenedet året de kreves til regnskap,lyder ordet fra Herren.
45. I skyggen av Hesjbonstår flyktninger ¬som er uten kraft,men en ild går ut fra Hesjbon,en flamme fra Sihons by.Den skal fortære ¬Moabs tinningog skallen på dem ¬som gjør bråk.
46. Ve deg, Moab!Det er ute med folket ¬som dyrker Kamosj.For sønnene dine blir bortført,og døtrene må gå i fangenskap.
47. Men til sist, ¬i dager som kommer,skal jeg vende lagnaden ¬for Moab,lyder ordet fra Herren. Her ender domsordet ¬om Moab.