3. Hør klageropet fra Horonajim,der er herjing ¬og stor ødeleggelse.
4. Moab er brutt sammen,barna der setter i å skrike.
5. Ja, oppover bakken til Luhitgår folket og gråter.På veien ned mot Horonajimhøres det skrik ¬over sammenbruddet:
6. «Flykt, så dere kan berge livet!»Men dere blir som en busk ¬i ødemarken.
7. Fordi du stolte på ditt gods ¬og dine skatter,skal også du bli hærtatt.Kamosj må gå i fangenskapog hans prester og høvdinger ¬med ham.
8. Over hver by kommer en ¬som herjer,ikke en eneste by slipper unna.Dalen skal herjesog høysletten legges øde,slik som Herren har sagt.
9. Gi moabittene vinger å fly med,for de skal av sted i en fart.Landets byer skal bli øde,og ingen skal bo i dem.
10. Forbannet være densom forsømmer å gjøre ¬Herrens verk!Forbannet være densom holder sitt sverd fra blod!
11. Moab var trygg ¬fra ungdommen av,lå rolig som vin på sin berme,ble ikke helt over fra kar til kar,– han måtte ikke gå ¬i fangenskap.Derfor har han beholdt ¬sin smak,hans duft er ikke forandret.
12. Men se, dager skal komme,lyder ordet fra Herren,da jeg sender vintappere ¬til ham.De skal tappe ham om ¬og tømme hans karog slå hans krukker i stykker.
13. Moab skal skamme seg ¬over Kamosj,likesom Israel fikk skam ¬av Betel,som de satte sin lit til.
14. Hvordan kan dere si:«Vi er krigere ¬og djerve stridsmenn»?
15. Nå skal Moab herjes;fienden drar opp mot hans ¬byer,og den beste ungdommen ¬slaktes ned,lyder ordet fra Kongen,– Herren, Allhærs Gud, ¬er hans navn.
16. Moabs undergang er nær,raskt kommer ulykken ¬over ham.
17. Ha medlidenhet med ham,alle grannefolk omkring,alle dere som kjenner ¬hans navn.Si: «Å, at den er brukket,den sterke stav, ¬det herlige septer!»
18. Stig ned fra din hedersplass, ¬sett deg i støvet,du Dibons datter ¬som bor i byen.For han som skal herje Moab,drar nå opp imot degog ødelegger ¬dine festningsverker.