25. Moabs horn er hogd av,hans arm er brukket, ¬sier Herren.
26. Gjør Moab drukken,for han har hovmodet seg ¬mot Herren.Så kan han ligge der og spyog bli til spott, han også.
27. Eller holdt du ikke Israel ¬for narr?Kanskje han var grepet ¬blant tyver,siden du rister på hodethver gang du snakker om ham?
28. Dra bort fra byeneog slå dere ned i fjellet,dere som bor i Moab!Gjør som duen, ¬den bygger redei sidene av en gapende kløft.
29. Vi har hørt ¬om moabittenes stolthet,hvor selvgode de er,om deres overmot, ¬stolthet og hovmod,hvor overlegne de er i sjel ¬og sinn.
30. Jeg vet hvor frekke de er, ¬sier Herren,jeg kjenner deres tomme skryt.Uredelige er de i alt de gjør.
31. Derfor jamrer jeg over Moab,skriker for hele Moabs skyldog sukker over mennene ¬fra Kir-Heres.
32. Jeg gråter mer over degenn over Jaser, ¬du vintre i Sibma.Dine ranker strakte seg ut ¬mot sjøen,de nådde helt til Jaser.Over din frukthøst og vinhøstkommer det en som herjer.
33. Gleden og jubelen er bortefra hager og marker i Moab.Jeg gjør ende på vinen ¬i pressekummene.Ingen tråkker druer ¬under glade rop;jubelropene er forstummet.
34. Skriket fra Hesjbon ¬når til El’ale,ropet høres helt til Jahas.De roper fra Soar til Horonajimog til Eglat-Sjelisjia.For selv Nimrim-vannet ¬blir til ødemark.