1. Om Moab.Så sier Herren, Allhærs Gud, ¬Israels Gud:Ve Nebo! Byen er lagt øde.Kirjatajim er inntatt ¬og vanæret,borgen er blitt til skam ¬og skrekk.
2. Det er slutt på moabittenes ry.I Hesjbon la de onde planer ¬mot dem:«Kom, la oss utrydde ¬dem som folk!»Også du, Madmen, ¬skal bringes til taushet,sverdet skal forfølge deg.
3. Hør klageropet fra Horonajim,der er herjing ¬og stor ødeleggelse.
4. Moab er brutt sammen,barna der setter i å skrike.
5. Ja, oppover bakken til Luhitgår folket og gråter.På veien ned mot Horonajimhøres det skrik ¬over sammenbruddet:
6. «Flykt, så dere kan berge livet!»Men dere blir som en busk ¬i ødemarken.
7. Fordi du stolte på ditt gods ¬og dine skatter,skal også du bli hærtatt.Kamosj må gå i fangenskapog hans prester og høvdinger ¬med ham.
8. Over hver by kommer en ¬som herjer,ikke en eneste by slipper unna.Dalen skal herjesog høysletten legges øde,slik som Herren har sagt.
9. Gi moabittene vinger å fly med,for de skal av sted i en fart.Landets byer skal bli øde,og ingen skal bo i dem.
10. Forbannet være densom forsømmer å gjøre ¬Herrens verk!Forbannet være densom holder sitt sverd fra blod!
11. Moab var trygg ¬fra ungdommen av,lå rolig som vin på sin berme,ble ikke helt over fra kar til kar,– han måtte ikke gå ¬i fangenskap.Derfor har han beholdt ¬sin smak,hans duft er ikke forandret.
12. Men se, dager skal komme,lyder ordet fra Herren,da jeg sender vintappere ¬til ham.De skal tappe ham om ¬og tømme hans karog slå hans krukker i stykker.
13. Moab skal skamme seg ¬over Kamosj,likesom Israel fikk skam ¬av Betel,som de satte sin lit til.