11. Dra opp til Gilead ¬og hent balsam,du unge jomfru Egypt.Om du bruker ¬mange legemidler,er det ingen hjelp i det;såret ditt vil ikke gro.
12. Folkeslag hører om din skam,ditt klagerop fyller jorden.En kriger stuper ¬over en annen,og sammen faller de begge to.
13. Dette er det ord som Herren talte til profeten Jeremia da babylonerkongen Nebukadnesar kom for å slå Egypt:
14. Kunngjør det i Egypt,rop det ut i Migdol, ¬i Nof og Takpanhes!Si: Still deg opp ¬og gjør deg klar!For sverdet fortærer ¬rundt omkring deg.
15. Hvorfor er din sterke okse ¬slått ned,hvorfor holdt den ikke stand?Herren har støtt den ned.
16. Han får mange til å snuble,den ene faller over den andre.De sier: ¬«Kom, la oss vende tilbaketil vårt folk og fedreland,bort fra sverdet som herjer!»
17. De skal kalle ¬egypterkongen farao«bråkmakeren ¬som ikke aktet på tiden».
18. Så sant jeg lever, sier Kongen– Herren, Allhærs Gud ¬er hans navn:Som Tabor blant fjellene,som Karmel ute ved haveter han som skal komme.
19. Gjør i stand det du skal ha mednår du blir ført bort,du folk som bor i Egypt.For Nof skal bli til ørken,legges øde, så ingen kan bo der.
20. En prektig kvige er Egypt,men en klegg fra nord ¬slår seg ned på den.
21. Leiesoldatene i landetligner gjødde kalver,de snur om og flykter sammen;de holder ikke stand.For ulykkesdagen er kommet ¬for dem,tiden da de kreves til regnskap.
22. Hør, hun hveser som en slange,for de rykker fram med en hær.De kommer mot henne ¬med økserlik folk som hogger ved.