3. Det skyldes det onde de gjorde, da de vakte min harme ved å gå av sted og tenne offerild og dyrke andre guder, som verken de eller dere eller fedrene deres hadde kjent.
4. Gang på gang sendte jeg til dere alle mine tjenere profetene for å si: «Gjør ikke disse avskyelige ting som jeg hater!»
5. Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til, så de kunne vende om fra sin ondskap og holde opp med å tenne offerild for andre guder.
6. Derfor flammet min harme og vrede opp og gikk ut over byene i Juda og gatene i Jerusalem, så de ble til ruiner og ørken, slik som de er det i dag.
7. Og nå sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere så ondt mot dere selv at dere lar menn og kvinner, barn og spedbarn utryddes fra Juda så dere ikke skal ha en rest tilbake?
8. Dere vekker min harme med det dere gjør, når dere ofrer til andre guder i Egypt, dit dere drog for å bo som innflyttere. Slik kommer dere til å utrydde dere selv og bli til forbannelse og spott blant alle folkeslag på jorden.
9. Har dere glemt det onde som fedrene deres gjorde, det onde som kongene i Juda og deres kvinner har gjort, og det onde som dere og kvinnene deres har gjort i Juda og på Jerusalems gater?
10. De er ikke blitt ydmyket til denne dag. De frykter ikke og har ikke fulgt min lov og mine forskrifter som jeg har lagt fram for dere og fedrene deres.