17. Nei, vi vil gjøre alt det vi har lovt: ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, slik som vi og våre fedre, våre konger og stormenn gjorde i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Den gang hadde vi brød nok; vi var lykkelige og opplevde ikke noe ondt.
18. Men siden vi holdt opp med å ofre til Himmeldronningen og øse ut drikkoffer for henne, har vi manglet alt; sverd og sult gjør ende på oss.»
19. Og kvinnene sa: «Når vi ofrer til Himmeldronningen og øser ut drikkoffer for henne, er det vel ikke uten våre menns vitende og vilje vi lager offerkaker som avbilder henne, og øser ut drikkoffer for henne?»
20. Da sa Jeremia til hele folket, til mennene og kvinnene, alle som hadde tatt til gjenmæle mot ham:
21. Herren kom i hu de ofringene dere drev på med i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, både dere og fedrene deres, kongene og stormennene deres og befolkningen i landet, og dette gikk Herren til hjertet.
22. Han kunne ikke lenger tåle at dere bar dere så ille at og gjorde så avskyelige ting. Derfor ble landet deres til ruiner, ørken og forbannelse, så ingen kunne bo der, slik det er i dag.