7. En løve stiger opp fra krattet.En som herjer blant folkene,bryter opp og drar ut ¬fra sitt stedfor å gjøre ditt land til en ørken.Byene dine skal legges i grus,så ingen kan bo der lenger.
8. Bind derfor sørgeplagg ¬om livet,sett i med klagerop og hyl!For Herrens brennende vredehar ikke vendt seg bort fra oss.
9. Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren,skal kongen og høvdingene ¬miste motet.Prestene skal stivne av skrekkog profetene stå som lamslått.
10. Jeg utbrøt: Å Herre Gud,du har sannelig sviktetdette folket og Jerusalemda du sa: «Dere skal ha fred»,og så sitter sverdet ¬i strupen på oss.
11. På den tid skal det bli meldttil dette folket og til Jerusalem:En vind som dirrer av hete,er på vei mot mitt folkfra de snaue høydene i ørkenen,ikke som når en kaster ¬og renser korn,
12. nei, en sterkere storm kommer ¬hit på mitt bud.Nå vil jeg også felle dom ¬over dem.
13. Som uværsskyer ¬stiger fienden opp,hans vogner er ¬som en virvelvind,hans hester er raskere enn ørner.Ve oss, nå er det ute med oss!
14. Jerusalem, rens ditt hjerte ¬for ondskap,så skal du bli berget.Hvor lenge vil du gi romfor onde tanker i ditt sinn?
15. Hør, det kommer et bud ¬fra Dan,en ulykkesmelding ¬fra Efraim-fjellene.