6. Løft banneret og før det til Sion!Berg dere, bli ikke stående!For jeg sender en ulykke ¬fra nord,en veldig ødeleggelse.
7. En løve stiger opp fra krattet.En som herjer blant folkene,bryter opp og drar ut ¬fra sitt stedfor å gjøre ditt land til en ørken.Byene dine skal legges i grus,så ingen kan bo der lenger.
8. Bind derfor sørgeplagg ¬om livet,sett i med klagerop og hyl!For Herrens brennende vredehar ikke vendt seg bort fra oss.
9. Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren,skal kongen og høvdingene ¬miste motet.Prestene skal stivne av skrekkog profetene stå som lamslått.
10. Jeg utbrøt: Å Herre Gud,du har sannelig sviktetdette folket og Jerusalemda du sa: «Dere skal ha fred»,og så sitter sverdet ¬i strupen på oss.
11. På den tid skal det bli meldttil dette folket og til Jerusalem:En vind som dirrer av hete,er på vei mot mitt folkfra de snaue høydene i ørkenen,ikke som når en kaster ¬og renser korn,
12. nei, en sterkere storm kommer ¬hit på mitt bud.Nå vil jeg også felle dom ¬over dem.
13. Som uværsskyer ¬stiger fienden opp,hans vogner er ¬som en virvelvind,hans hester er raskere enn ørner.Ve oss, nå er det ute med oss!
14. Jerusalem, rens ditt hjerte ¬for ondskap,så skal du bli berget.Hvor lenge vil du gi romfor onde tanker i ditt sinn?
15. Hør, det kommer et bud ¬fra Dan,en ulykkesmelding ¬fra Efraim-fjellene.
16. Si fra til folk: Der er de!Rop det ut over Jerusalem!Fiender kommer fra fjerne land,de setter i hærrop ¬mot byene i Juda.
17. Som vaktmenn på en åker ¬omringer de landetfordi det viste trass mot meg,lyder ordet fra Herren.
18. Din atferd og dine gjerningerhar ført dette over deg.Det er den beske frukt ¬av din ondskap;nå gjelder det ditt liv.
19. Mitt indre, mitt indre!Jeg vrir meg i smerte.Å, mitt hjertes vegger!Mitt hjerte stønner, ¬jeg kan ikke tie.Jeg hører lyden av horn ¬og hærrop.
20. Sammenbrudd ¬på sammenbrudd blir meldt,ja, hele landet er herjet.Mine telt blir ¬plutselig ødelagt,mine teltduker revner brått.
21. Hvor lenge må jeg se banneretog høre lyden av horn?
22. Ja, mitt folk er uforstandig,de kjenner ikke meg.De er uvettige sønnerog skjønner ingen ting.De forstår seg på å gjøre ondt,men har ikke vett ¬til å gjøre det gode.
23. Jeg så på jorden ¬– den var øde og tom,og på himmelen ¬– dens lys var borte.
24. Jeg så på fjellene – de skalv,og alle haugene bevet.