22. Ja, mitt folk er uforstandig,de kjenner ikke meg.De er uvettige sønnerog skjønner ingen ting.De forstår seg på å gjøre ondt,men har ikke vett ¬til å gjøre det gode.
23. Jeg så på jorden ¬– den var øde og tom,og på himmelen ¬– dens lys var borte.
24. Jeg så på fjellene – de skalv,og alle haugene bevet.
25. Jeg så – det fantes ikke ¬et menneske,og alle fugler under himmelen ¬var fløyet.
26. Jeg så – det fruktbare land ¬var blitt ørken,og alle byene var revet ned.Det var Herren ¬som hadde gjort deti sin brennende vrede.
27. Så sier Herren:Hele landet skal bli til ørken,men jeg gjør ikke ende på det.
28. Derfor sørger jorden,og himmelen over den ¬mørkner.For jeg har talt og lagt min plan,jeg endrer den ikke ¬og tar den ikke tilbake.
29. Ved lyden av hestfolk ¬og bueskyttereer hver eneste by på flukt.De gjemmer seg i tettskogenog klatrer opp på fjellknauser.Alle byene er forlatt,det er ingen som bor i dem.
30. Du som er herjet, ¬hva vil du gjøre?Om du kler deg i skarlagenog pynter deg ¬med smykker av gull,om du gjør øynene store ¬med sminke,gjør du deg fin til ingen nytte.Dine elskere forakter deg,de står deg etter livet.
31. Jeg hører stønn ¬som av en kvinne i veer,skrik som når hun føder ¬for første gang.Det er Sions datter som roperog gisper etter luft,strekker hendene ut og sier:«Ve meg, avmektig siger jeg omi hendene på mordere!»