22. Ja, mitt folk er uforstandig,de kjenner ikke meg.De er uvettige sønnerog skjønner ingen ting.De forstår seg på å gjøre ondt,men har ikke vett ¬til å gjøre det gode.
23. Jeg så på jorden ¬– den var øde og tom,og på himmelen ¬– dens lys var borte.
24. Jeg så på fjellene – de skalv,og alle haugene bevet.
25. Jeg så – det fantes ikke ¬et menneske,og alle fugler under himmelen ¬var fløyet.
26. Jeg så – det fruktbare land ¬var blitt ørken,og alle byene var revet ned.Det var Herren ¬som hadde gjort deti sin brennende vrede.
27. Så sier Herren:Hele landet skal bli til ørken,men jeg gjør ikke ende på det.