1. Israel, ¬dersom du vender om,så vend deg til meg, ¬lyder ordet fra Herren.Tar du bort ¬dine avskyelige guder,så jeg aldri ser dem mer,skal du slippe å flakke ¬hjemløs omkring.
2. Og sverger du ærlig, ¬rett og redelig«så sant Herren lever»,skal folkene bli velsignet i hamog prise seg lykkelige i ham.
3. Så sier Herren til mennene i Judaog til dem som bor i Jerusalem:Bryt dere nytt land,og så ikke mer blant torner!
4. Omskjær dere for Herrenog ta bort hjertets forhud,dere menn i Juda ¬og folk i Jerusalem.Ellers flammer min harme opp ¬som ildog brenner uten ¬at noen slokker,fordi dere har gjort det onde.
5. Kunngjør dette i Juda,rop det ut i Jerusalem:La hornet gjalle i landet,og rop av full hals:Kom sammen og la oss gåinn i festningsbyene!
6. Løft banneret og før det til Sion!Berg dere, bli ikke stående!For jeg sender en ulykke ¬fra nord,en veldig ødeleggelse.
7. En løve stiger opp fra krattet.En som herjer blant folkene,bryter opp og drar ut ¬fra sitt stedfor å gjøre ditt land til en ørken.Byene dine skal legges i grus,så ingen kan bo der lenger.
8. Bind derfor sørgeplagg ¬om livet,sett i med klagerop og hyl!For Herrens brennende vredehar ikke vendt seg bort fra oss.
9. Den dagen, ¬lyder ordet fra Herren,skal kongen og høvdingene ¬miste motet.Prestene skal stivne av skrekkog profetene stå som lamslått.
10. Jeg utbrøt: Å Herre Gud,du har sannelig sviktetdette folket og Jerusalemda du sa: «Dere skal ha fred»,og så sitter sverdet ¬i strupen på oss.
11. På den tid skal det bli meldttil dette folket og til Jerusalem:En vind som dirrer av hete,er på vei mot mitt folkfra de snaue høydene i ørkenen,ikke som når en kaster ¬og renser korn,
12. nei, en sterkere storm kommer ¬hit på mitt bud.Nå vil jeg også felle dom ¬over dem.