4. Stormennene sa da til kongen: «Denne mannen må dø; for han tar motet fra de krigerne som er igjen her i byen, og fra hele folket, når han taler slik til dem. Han vil jo ikke det som gagner dette folket, men det som skader.»
5. Kong Sidkia svarte: «Dere får gjøre med ham som dere vil. For kongen har ingen makt over dere.»
6. Da tok de Jeremia og kastet ham i kongesønnen Malkias brønn i vaktgården. De firte ham ned med rep. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme, som han sank ned i.
7. Ebed-Melek fra Nubia, en hoffmann som tjente i kongens gård, fikk høre at de hadde kastet Jeremia i brønnen. Kongen oppholdt seg da ved Benjamin-porten.
8. Ebed-Melek gikk ut av slottet og sa til kongen:
9. «Herre konge, det er ondt, alt det som disse mennene har gjort mot profeten Jeremia. Nå har de kastet ham ned i brønnen, og der kommer han til å dø av sult; for det er ikke mer brød i byen.»
10. Da gav kongen nubieren Ebed-Melek denne befaling: «Ta med deg tretti mann herfra og dra profeten Jeremia opp av brønnen før han dør.»
11. Ebed-Melek tok mennene med seg og gikk inn i kongsgården, til rommet under skattkammeret. Der hentet han noen filler av utslitte og sundrevne klær og firte dem ned i brønnen til Jeremia med rep.
12. Så sa han: «Ta nå disse klesfillene omkring repene og legg dem under armene.» Jeremia gjorde det,
13. og så trakk de ham opp med repene og fikk ham ut av brønnen. Siden holdt Jeremia til i vaktgården.