20. Jeremia svarte: «De kommer ikke til å overgi deg. Adlyd bare Herrens ord som jeg forkynner deg, så skal det gå deg vel, og du skal få leve.
21. Men nekter du å overgi deg, så hør hva Herren har latt meg se:
22. Alle kvinnene som var igjen i Juda-kongens slott, ble ført ut til babylonerkongens høvdinger, mens de sang:Dine beste venner forledet degog fikk deg i sin makt.Da dine føtter sank ned ¬i gjørmen,trakk vennene seg tilbake.
23. Alle dine hustruer og dine barn skal føres ut til kaldeerne. Selv skal du ikke slippe ut av hendene på dem, men tas til fange av babylonerkongen, og byen skal brennes opp.»
24. Sidkia sa til Jeremia: «Ingen må få vite om denne samtalen; ellers skal du dø.
25. Når stormennene får høre at jeg har snakket med deg, kommer de nok til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen, og hva kongen sa til deg. Skjul ikke noe for oss, ellers dreper vi deg!
26. Men da skal du svare dem: Jeg bar min ydmyke bønn fram for kongen. Jeg bad om at han ikke måtte sende meg tilbake til Jonatans hus så jeg skulle dø der.»
27. Da alle stormennene kom til Jeremia og spurte ham ut, svarte han dem nøyaktig slik som kongen hadde pålagt ham. Da lot de ham være i fred; for saken var ikke blitt kjent.