9. Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: «Kaldeerne drar sikkert bort fra oss.» For det gjør de ikke.
10. Om dere slo hele kaldeerhæren som går til kamp mot dere, og det bare var noen hardt sårede menn tilbake blant dem, skulle de alle stå opp fra sine telt og brenne byen.
11. Da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
12. gikk Jeremia ut av byen. Han skulle til Benjamin-landet for å dele en arv med sine slektninger der.
13. Men da han kom til Benjamin-porten, møtte han en høyere vaktmann som hette Jeria, sønn av Sjelemja, Hananjas sønn. Han grep fatt i profeten Jeremia og sa: «Du vil gå over til kaldeerne!»
14. «Det er løgn!» sa Jeremia. «Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham. Han grep Jeremia og førte ham til stormennene.
15. De ble harme på Jeremia, slo ham og førte ham som fange til statsskriveren Jonatans hus; for det hadde de gjort om til fengsel.
16. Slik kom Jeremia i fangehullet under kjellerhvelvet, og der ble han sittende i mange dager.
17. Men så sendte kong Sidkia bud og hentet ham til slottet, og spurte ham i hemmelighet: «Er det kommet noe ord fra Herren?» «Ja,» svarte Jeremia, og fortsatte: «Du skal overgis i babylonerkongens hånd.»
18. Så sa Jeremia til kong Sidkia: «Hva ondt har jeg gjort mot deg og dine menn og dette folket, siden dere har satt meg i fengsel?
19. Og hvor er nå profetene deres, som spådde at babylonerkongen ikke ville komme og angripe dere og dette landet?
20. Hør nå, herre konge! La min ydmyke bønn komme fram for deg. Send meg ikke tilbake til statsskriveren Jonatans hus, og la meg ikke dø der!»
21. Da gav kong Sidkia ordre om at de skulle holde Jeremia i varetekt i vaktgården. Der fikk han hver dag brød fra Bakergaten, helt til det var slutt på brødet i byen. Og Jeremia ble sittende der i vaktgården.