2. Verken Sidkia eller hans menn eller folket i landet ville høre på de ord som Herren talte gjennom profeten Jeremia.
3. Likevel sendte kongen Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Ma’asejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be for oss til Herren vår Gud!»
4. På den tid gikk Jeremia fritt omkring blant folk; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5. Nå hadde faraos hær dratt ut fra Egypt. Kaldeerne som kringsatte Jerusalem, fikk høre om det og brøt opp fra byen.
6. Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød:
7. Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Juda-kongen, som har sendt dere for å søke råd hos meg: Faraos hær som har rykket ut for å komme dere til hjelp, vil vende tilbake til sitt land, til Egypt.
8. Og så kommer kaldeerne igjen og angriper denne byen. De kommer til å innta den og brenne den.
9. Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: «Kaldeerne drar sikkert bort fra oss.» For det gjør de ikke.