1. Sidkia, sønn til Josjia, ble konge etter Konja, Jojakims sønn. Babylonerkongen Nebukadnesar gjorde ham til konge i Juda.
2. Verken Sidkia eller hans menn eller folket i landet ville høre på de ord som Herren talte gjennom profeten Jeremia.
3. Likevel sendte kongen Jehukal, Sjelemjas sønn, og presten Sefanja, Ma’asejas sønn, til profeten Jeremia for å si: «Be for oss til Herren vår Gud!»
4. På den tid gikk Jeremia fritt omkring blant folk; de hadde ennå ikke satt ham i fengsel.
5. Nå hadde faraos hær dratt ut fra Egypt. Kaldeerne som kringsatte Jerusalem, fikk høre om det og brøt opp fra byen.
6. Da kom Herrens ord til profeten Jeremia, og det lød:
7. Så sier Herren, Israels Gud: Dette skal dere si til Juda-kongen, som har sendt dere for å søke råd hos meg: Faraos hær som har rykket ut for å komme dere til hjelp, vil vende tilbake til sitt land, til Egypt.
8. Og så kommer kaldeerne igjen og angriper denne byen. De kommer til å innta den og brenne den.
9. Så sier Herren: Dere må ikke narre dere selv og si: «Kaldeerne drar sikkert bort fra oss.» For det gjør de ikke.
10. Om dere slo hele kaldeerhæren som går til kamp mot dere, og det bare var noen hardt sårede menn tilbake blant dem, skulle de alle stå opp fra sine telt og brenne byen.
11. Da kaldeernes hær hadde trukket seg tilbake fra Jerusalem av frykt for faraos hær,
12. gikk Jeremia ut av byen. Han skulle til Benjamin-landet for å dele en arv med sine slektninger der.
13. Men da han kom til Benjamin-porten, møtte han en høyere vaktmann som hette Jeria, sønn av Sjelemja, Hananjas sønn. Han grep fatt i profeten Jeremia og sa: «Du vil gå over til kaldeerne!»
14. «Det er løgn!» sa Jeremia. «Jeg vil ikke gå over til kaldeerne.» Men Jeria hørte ikke på ham. Han grep Jeremia og førte ham til stormennene.