24. Men verken kongen eller noen av hans menn som hørte disse ord, ble så forskrekket at de flerret klærne sine.
25. Elnatan, Delaja og Gemarja bad kongen inntrengende at han ikke måtte brenne opp bokrullen, men han hørte ikke på dem.
26. Siden gav kongen Jerakme’el, kongens sønn, Seraja, Asriels sønn, og Sjelemja, Abde’els sønn, ordre om å gripe skriveren Baruk og profeten Jeremia. Men da hadde Herren skjult dem.
27. Etter at kongen hadde brent opp bokrullen med de ordene Baruk skrev ned etter Jeremias diktat, kom Herrens ord til Jeremia, og det lød så:
28. Ta nå en annen bokrull og skriv i den de samme ordene som stod i den forrige rullen, den som Juda-kongen Jojakim brente opp.
29. Til Jojakim, kongen i Juda, skal du si: Så sier Herren: Du brente opp denne bokrullen og spurte: «Hvorfor skrev du der at babylonerkongen skal komme og ødelegge dette landet og utrydde både folk og fe?»
30. Derfor sier Herren om Juda-kongen Jojakim: Han skal ikke ha noen ætling som får sitte på Davids trone. Hans lik skal slenges bort og bli utsatt for hete om dagen og kulde om natten.
31. Jeg vil kreve ham og hans ætt og alle hans menn til regnskap for de onde gjerninger de har gjort. Jeg lar både dem og innbyggerne i Jerusalem og mennene i Juda rammes av all den ulykken som jeg har truet dem med, men som de ikke ville høre om.
32. Så tok Jeremia en ny bokrull og gav den til skriveren Baruk, Nerias sønn. Jeremia dikterte, og Baruk skrev ned i den alt det som hadde stått i den rullen Juda-kongen Jojakim brente opp, og dessuten mange lignende ord i tillegg til dem.